Boligmarkedet i Norge ble deregulert 80-tallet, slik at alle skulle få tilgang og dermed få samme prisvekst på boligen sin. Samtidig har en del støtteordninger fra Husbanken falt bort. Prisene har deretter økt mye, særlig i Oslo, uten at lønnsnivået har hatt samme økning. Spekulering og kjøp av bolig som investeringsobjekt har bidratt til denne økningen, sammen med en befolkningsøkning. Det har gjort det mer og mer utfordrende for mange å kjøpe sin egen bolig. Det er også utfordringer på utleiemarkedet.

Retten til et godt sted å bo er ikke bare stadfestet i FNs bærekraftmål, det er det aller viktigste fundament for et godt liv for de aller fleste. Det er direkte koblinger mellom bolig/nabolag og blant annet levealder, folkehelse, fullføring av skolegang og mental helse.

I byrådsplattformen har Byrådet i Oslo satt som mål å sørge for nok boliger til en økende befolkning og samtidig redusere de sosiale ulikhetene i byen. Også i regjeringsplattformen fra høsten 2017 og Granavolden-plattformen 2019 uttrykker regjeringen at den vil arbeide for at alle har et trygt og godt sted å bo, og at flest mulig skal ha mulighet til å eie sin egen bolig.

Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget tok utgangspunkt i at det er et behov for en kommunal boligpolitikk som legger til rette for et boligtilbud til den delen av be- folkningen som har problemer med å skaffe en egnet bolig på det markedsstyrte boligmarkedet og som faller utenfor kommunale boligordninger for vanskeligstilte. Dette er personer og grupper som i et annet marked ville vært helt selvhjulpne, men som i en kommune med høye boligpriser og en relativt ensartet boligmasse ofte blir avhengig av offentlig bistand og/eller blir prisgitt et dyrt, småskala utleiemarked med få profesjonelle aktører.

Hvordan gjøre et kunnskapsgrunnlag for ny boligpolitikk brukersentrert?

Last ned rapport